Vinner av Shot of the Year:Anbjørg Engen



Hvor kommer du fra?
Jeg vokste opp på Vestlandet, men bor for tiden med familien i Midt-Norge, ikke så langt fra Trondheim.
Hvordan var det å vinne «Shot of the year» i Norge?
Først og fremst ble jeg veldig overrasket og lykkelig. Deretter ble jeg nervøs for del to av konkurransen og tenkte «vil jeg dumme meg ut?». Jeg begynte øyeblikkelig å planlegge hva slags bilder jeg ville ta for den andre delen, men som vanlig endte jeg opp med en helt annen type bilder enn jeg opprinnelig tenkte.
Hvordan var erfaringene dine med nye Z 7?
Som Nikon-bruker var det heldigvis lett å bli kjent med det nye kameraet, så jeg trengte ikke så mye tid på å få finne ut av menyer og knapper. Jeg likte muligheten til å tilpasse i-ikonet på skjermen til mitt bruk og ble imponert over den høye oppløsningen på RAW-filene, og kant-til-kant skarpheten på bildene var fantastisk. Z 7 fokuserte også raskt (så lenge det ikke var for mørkt), noe jeg også likte godt. Det jeg imidlertid likte aller best med Z 7 var at stabiliseringen funksjonerte så godt. Jeg skjøt for det meste med håndholdt kamera og tok en mengde bilder av motiver som beveget seg, som for eksempel biler, og fulgte også motiver med lang lukkertid (panorering). En håndholdt Z 7 gir skikkelig skarpe bilder selv om lukkerhastigheten er på 1/10 sekund.
Når og hvor tok du disse bildene?
Portrettet er av søsteren min Marit. Vi var i barndomshjemmet vårt på Åheim i Møre og Romsdal. Både naturbildet og det kreative bildet er tatt i nabolaget mitt, og det kreative bildet ble tatt den samme dagen som innsendingsfristen til konkurransen var.
Hva er historiene bak bildene dine?
I løpet av den tiden jeg lånte kameraet ble faren min syk og døde. Jeg hadde noen planer for portretter, men måtte endre dem slik at portrettet ble tatt i barndomshjemmet mitt. Vi skulle planlegge begravelsen og plutselig ble jeg oppmerksom på refleksene av søsteren min i vinduet sammen med naturen utenfor. Jeg slo av de forstyrrende lysene i rommet og brukte 35 mm-objektivet for å fange øyeblikket. Jeg måtte dessverre endre vinkelen på lampen og da jeg gjorde det ble det for mørkt ute. Jeg synes at lampen og gardinene lager en fin ramme (selv om lampen fremstår som litt dominerende). Jeg liker kombinasjonen av varmt og kaldt lys, som symboliserer situasjonen vi befant oss i. Doble vinduer lager en dobbel refleks, og kanskje en ekstra dimensjon?
Med et 24-70 mm-objektiv vurderte jeg det som umulig for meg å ta et svært godt dyre- eller fuglefoto, så jeg sendte inn et minimalistisk bilde med et nakent og ensomt tre på en høyde. Bildet som jeg valgte å sende inn til kategorien «natur» ble tatt i lav morgensol. Jeg likte kontrasten mellom solen og skyggepartiene, og skyene samarbeidet godt med meg den dagen. Jeg plasserte meg selv slik at skyene «vokste» ut av treet. Jeg vurderte å gjøre om bildet til sort/hvitt, men endte opp med å sende inn en ubearbeidet versjon av bildet. Innstillinger: brennvidde 53 mm, f/8 og 1/800 sekund.
Det tredje bildet var kreativt. «Zooming while shooting» er en teknikk jeg har brukt mange ganger, men det er første gangen jeg har gjort det mot solen. Solen skinte gjennom et «hull» blant grenene på et tre og jeg zoomet brennvidden fra 30 mm til omtrent 60 mm med en lukkertid på 1/10 sekund. Grenene ble da til stripene på bildet og med blender på f/22 ble solstrålene tydelige. Jeg benyttet stativ og bildet er rotert 180° og beskåret. Jeg roterte det for å få solstrålene til å peke oppover og tror at roteringen også øker følelsen av å bli «dratt inn» i bildet.
Når begynte du å fotografere?
Egentlig husker jeg ikke når og hvor det begynte, men da jeg for syv år siden fikk en Nikon D5100 som julepresang økte interessen.
Hva slags motiver og temaer foretrekker du å fotografere?
Jeg liker å leke med kameraet, til og med mer enn å leke med redigeringen. Jeg prøver ofte å lage abstrakt kunst av naturbilder ved å bruke de mulighetene som er i kameraet, slik som med bidraget mitt med solstrålene hvor jeg benyttet zoom-teknikken, eller ved å panorere bølger horisontalt eller trær vertikalt. Som nevnt liker jeg også å panorere biler i fart. Gjenstander tatt fra uvanlige vinkler, motiver som får den som ser til å smile og bilder som på en eller annen måte er annerledes.
Hva slags kamerautstyr har du?
Jeg bruker den gode gamle Nikon D5100 med fire forskjellige NIKKOR-objektiver.
Har du fotografering som hobby eller arbeid?
Fotografering er en hobby, men jeg drømmer om å ha det som en fulltidsjobb. Fordelen av å ha det som en hobby er at jeg ikke har noe press for å levere, men kanskje presset er kanskje akkurat det jeg trenger for å ha dette som jobb?
Fortell oss om det beste fotominnet du har?
Favorittminnet mitt er fra en snøscootertur sammen med mannen min for mange år siden. Vi dro til et sted med fantastisk utsikt og i den rosa solnedgangen tok jeg et bilde med mobilen av brillene han hadde på seg. Utsikten ble reflektert i den store brillen og både bildet og turen er verdt å minnes.
Natur

beskivelse av Anbjørg Engen: Jeg sendte inn et minimalistisk bilde med et nakent og ensomt tre på en høyde. Bildet som jeg valgte å sende inn til kategorien «natur» ble tatt i lav morgensol. Jeg likte kontrasten mellom solen og skyggepartiene, og skyene samarbeidet godt med meg den dagen. Jeg plasserte meg selv slik at skyene «vokste» ut av treet. Jeg vurderte å gjøre om bildet til sort/hvitt, men endte opp med å sende inn en ubearbeidet versjon av bildet. Innstillinger: brennvidde 53 mm, f/8 og 1/800 sekund.
feedback fra Roger Brendhagen: Det enkle er ofte det beste - og alle gode ting er tre! Bokstavelig talt. Det som «gjorde bildet» for meg er skyene som stråler ut fra treets krone - i tillegg til de to snødekte åskammene som trekker blikket mot treet. Fin skarphet fra venstre hjørne og helt inn til treet trekker blikket dit det skal.
Valgfritt tema

beskivelse av Anbjørg Engen: Det tredje bildet var kreativt. «Zooming while shooting» er en teknikk som jeg har brukt mange ganger, men det er første gangen jeg har gjort det mot solen. Solen skinte gjennom et «hull» blant grenene på et tre og jeg zoomet brennvidden fra 30 mm til omtrent 60 mm med en lukkertid på 1/10 sekund. Grenene ble da til stripene på bildet og med blender på f/22 ble solstrålene tydelige. Jeg benyttet stativ og bildet er rotert 180° og beskåret. Jeg roterte det for å få solstrålene til å peke oppover og tror at roteringen også øker følelsen av å bli «dratt inn» i bildet.
feedback fra Robin Levin: På en leken måte og med kreativ tenkning, blir denne fototeknikken brukt til å ta et bilde som gir et sug i magen. Som å styrte ned gjennom en skog på ski med solen som bryter frem mellom grenene og rett inn i øynene. Det skal være morsomt å fotografere og det tror jeg fotografen har forstått. Jeg har alltid som vane å tenke på sentrering og vinkler - også i dette tilfellet. Jeg ville gjerne sett solen mer i midten og at linjen mellom mørket og lyset var rettere. Til å være et stillbilde er det veldig fartsfylt.
Portrett

beskivelse av Anbjørg Engen: I løpet av den tiden jeg lånte kameraet ble faren min syk og døde. Jeg hadde noen planer for portretter, men måtte endre dem slik at portrettet ble tatt i barndomshjemmet mitt. Vi skulle planlegge begravelsen og plutselig ble jeg oppmerksom på refleksene av søsteren min i vinduet i kombinasjon med naturen utenfor. Jeg slo av de forstyrrende lysene i rommet og brukte 35 mm-objektivet for å fange øyeblikket. Jeg måtte dessverre endre vinkelen på lampen og da jeg gjorde det ble det for mørkt ute. Jeg synes at lampen og gardinene lager en fin ramme (selv om lampen fremstår som litt dominerende). Jeg liker kombinasjonen av varmt og kaldt lys, som symboliserer situasjonen vi befant oss i. Doble vinduer lager en dobbel refleks, og kanskje en ekstra dimensjon?
feedback fra Therese Asplund: Kjempefint hverdagsportrett der du på en fin måte lykkes i å fange den alvorlige og tankefulle sinnstilstanden. Jeg liker den diagonale komposisjonen, men akkurat som du sier selv så tar lampen for mye fokus, så jeg kan tenke meg at det hadde blitt bedre om du vred den ned slik at du også ville fått mer lys på ansiktet til søsteren din. Jeg er likevel glad for at du valgte det bildet med best uttrykk. Det er det viktigste. Jeg liker også kontrasten mellom de svarte fjellene og det lyse partiet på himmelen. Det får meg til å tenke at selv om livet føles mørkt akkurat nå, så finnes det alltid en lysning i horisonten. Bra jobbet!